Slik kommer du i gang med aksjefond
Aksjefond gjør det enkelt å eie mange selskaper samtidig. Her er en praktisk guide til å kjøpe fond, bruke aksjesparekonto og komme i gang med fast sparing.
Å spare i aksjefond har blitt den vanligste måten nordmenn eier aksjer på. I stedet for å plukke enkeltaksjer setter du pengene i et fond som eier mange selskaper samtidig – ofte hundrevis eller tusenvis.
Det gjør terskelen lavere. Du trenger ikke følge kvartalsrapporter eller gjette hvilke selskaper som vinner frem. Men det finnes noen valg du bør ta stilling til før du trykker «kjøp», og noen feller det er lett å gå i.
Denne guiden tar deg gjennom dem steg for steg. Målet er å forklare hvordan det fungerer – ikke å love en bestemt avkastning. Verdien på et aksjefond kan både stige og falle.
Hva er et aksjefond, kort fortalt
Et aksjefond samler penger fra mange sparere og kjøper aksjer for dem. Når du setter inn penger, får du andeler i fondet. Verdien av hver andel regnes ut hver dag, basert på hva aksjene fondet eier er verdt.
Det betyr at du eier en liten bit av alt fondet eier, uten å måtte forholde deg til enkeltselskapene. Et bredt globalt indeksfond kan ha investeringer i flere tusen selskaper fra en lang rekke land og bransjer.
Et aksjefond skiller seg fra et rentefond. Rentefond låner i praksis ut penger og svinger lite, mens aksjefond følger aksjemarkedet og kan falle betydelig på kort tid. Høyere forventet avkastning over tid henger sammen med høyere risiko underveis.
Hvor og hvordan du kjøper fond
Du kan kjøpe fond gjennom banken din, i nettbanken eller appen, eller gjennom uavhengige spareplattformer. Prosessen er stort sett den samme: du oppretter en konto, blir kunde, og velger fond.
Mange fond har lave minimumsbeløp, og det er fullt mulig å starte med noen hundre kroner i måneden. Du trenger ikke store beløp for å komme i gang – det viktigste er at du begynner og holder det gående.
Sjekk hvilke fond som faktisk er tilgjengelige der du er kunde. Utvalget varierer, og noen plattformer har egne fond som bare kan kjøpes der.
Aksjesparekonto: utsatt skatt på gevinsten
Aksjesparekonto, ofte forkortet ASK, er en kontotype laget for aksjer og aksjefond. Poenget er enkelt: så lenge pengene blir stående på kontoen, slipper du å skatte av gevinsten hver gang du selger og kjøper noe nytt.
Du kan altså bytte fond innad på kontoen uten at det utløser skatt. Skatten kommer først når du tar penger ut av kontoen, og da beskattes bare gevinstdelen – den delen av uttaket som er mer enn det du opprinnelig satte inn.
Det finnes et skjermingsfradrag som skal kompensere for at du ikke får vanlig rente på innskuddet, og gevinst på aksjer beskattes med en høyere sats enn vanlig inntekt fordi gevinsten oppjusteres før skatt. Satser og regler endres over tid, så sjekk de gjeldende tallene på skatteetaten.no før du planlegger et større uttak.
Ikke alle fond kan ligge på en aksjesparekonto. Den er ment for aksjefond og kombinasjonsfond med tilstrekkelig høy aksjeandel. Et rentefond hører typisk ikke hjemme der.
Fast spareavtale slår å time markedet
De fleste som lykkes med fondsparing gjør det samme: de setter opp en fast spareavtale og kjøper litt hver måned, uansett hvordan markedet ser ut den dagen.
Fordelen er at du kjøper flere andeler når prisen er lav og færre når den er høy. Gjennomsnittsprisen jevner seg ut, og du slipper å gjette når det er «riktig» tidspunkt å gå inn.
Å time markedet – selge før fallet og kjøpe tilbake på bunnen – høres lurt ut, men det krever at du har rett to ganger på rad, hver gang. Svært få klarer det over tid. Jevnlig sparing fjerner hele problemet.
Indeksfond eller aktivt forvaltet fond
Et indeksfond følger en bestemt indeks og prøver ikke å slå markedet. Det skal bare følge det så tett og billig som mulig.
Et aktivt forvaltet fond har en forvalter som velger aksjer og prøver å gjøre det bedre enn markedet. Det koster mer, og gevinsten er ikke garantert. Forskning har gang på gang vist at flertallet av aktivt forvaltede fond gjør det dårligere enn indeksen de måles mot, når kostnadene er trukket fra.
For en nybegynner er et bredt indeksfond et enkelt og forutsigbart utgangspunkt. Vil du kombinere, kan du godt ha begge deler – men vær klar over at du betaler mer for forvaltningen.
Slik anslår du avkastningen med en fondskalkulator
Du kan ikke vite hva avkastningen blir, men du kan regne på hva jevn sparing kan vokse til under ulike forutsetninger. En fondskalkulator gjør dette raskt: du fyller inn månedsbeløp, antall år og en antatt årlig avkastning.
Et regneeksempel: Setter du inn 2 000 kroner i måneden i 25 år og forutsetter 5 prosent årlig avkastning, ender du på omtrent 1,19 millioner kroner. Av dette er 600 000 kroner egne innskudd, mens resten er avkastning som har fått vokse videre.
Dette er en illustrasjon, ikke en garanti. Kostnader og skatt er ikke trukket fra, og den faktiske avkastningen varierer fra år til år. Poenget er å se hvor stor forskjell tid og jevnlig sparing gjør.
Prøv gjerne flere scenarioer. Hva skjer hvis avkastningen blir lavere enn antatt? Hva om du sparer i 30 år i stedet for 20? Tallene blir lettere å forholde seg til når du leker med dem selv.
Hvor lang tidshorisont trenger du?
Aksjefond passer best for penger du ikke trenger på en stund. Historisk har brede aksjefond gitt god avkastning over lange perioder, men korte perioder kan by på kraftige fall.
En vanlig tommelfingerregel er at du bør ha minst fem års horisont, og helst mer, for penger i aksjefond. Skal du bruke pengene om ett til tre år, er en sparekonto med innskuddsrente et tryggere sted å ha dem.
Tenk derfor gjennom hva du faktisk sparer til. Langsiktig pensjonssparing, nedbetaling av boliglån eller et større kjøp om mange år tåler svingninger. En ferie neste sommer gjør det ikke.
Det er også verdt å merke seg at tidshorisonten påvirker hvor mye risiko du tåler mentalt. Et fond som faller 25 prosent er lettere å holde roen med når du vet at du ikke skal røre pengene på mange år.
Kostnader: sjekk dem før du kjøper
Alle fond tar betalt. Den viktigste kostnaden er de løpende kostnadene, et årlig beløp oppgitt i prosent av det du har investert. I tillegg kan det komme kjøps- og salgsgebyrer, og globale fond har ofte en valutakostnad.
Forskjellen mellom to fond kan se liten ut på papiret, men den virker hvert eneste år og vokser med renters rente. I eksempelet over ville en årlig avkastning på 4 prosent i stedet for 5 prosent gitt omtrent 1,03 millioner kroner – rundt 160 000 kroner mindre, bare fra ett prosentpoeng.
Sammenlign derfor kostnadene før du velger fond, på samme måte som du sammenligner effektiv rente på lån. Les deg opp på hva effektiv rente betyr hvis du vil se hvordan tilsvarende tenkning fungerer på lånesiden.
Vanlige nybegynnerfeil
- Å selge i panikk når markedet faller. Fallet er bare et tap på papiret så lenge du ikke selger.
- Å jakte på fjorårets vinnerfond. Det som gjorde det godt i fjor, gjør det ikke nødvendigvis godt i år.
- Å overse kostnadene. Små prosenttall koster deg store beløp over mange år.
- Å spare til kortsiktige mål i aksjefond. Penger du trenger om ett til to år bør ikke ligge i aksjer.
- Å mangle buffer. Uten en økonomisk buffer kan du bli tvunget til å selge fond på et dårlig tidspunkt.
Kom i gang, steg for steg
Start med å bestemme hvor mye du kan spare hver måned uten at det går ut over faste utgifter. Sett opp en fast spareavtale, velg et bredt fond med lave kostnader, og la det stå.
Deretter er den viktigste oppgaven å ikke gjøre for mye. Jevn sparing over lang tid slår de fleste forsøk på å time markedet. Les mer om hvordan fondsparing står seg mot nedbetaling og andre alternativer hvis du er usikker på hvor pengene gjør mest nytte.
Aksjefond er ikke komplisert, men det krever noen bevisste valg: riktig kontotype, lave kostnader, jevn sparing og en tidshorisont som tåler svingninger. Tar du disse valgene på forhånd, blir det mye lettere å holde kursen når markedet først beveger seg.