Løpetid: hva som skjer når du forlenger eller forkorter lånet

Løpetid er antall år lånet skal betales ned over. Sammen med lånebeløp og rente er det den tredje store knappen i enhver lånekalkulator, og den som oftest justeres når terminbeløpet ikke passer i budsjettet. Effekten trekker i to retninger samtidig, og det er verdt å forstå hvorfor.

To tall som trekker hver sin vei

Lengre løpetid gir lavere terminbeløp, fordi hovedstolen fordeles over flere terminer. Samtidig gir lengre løpetid høyere samlet rentekostnad, fordi restgjelden står høyere lenger og det dermed påløper rente over flere år. Kortere løpetid gjør det motsatte: høyere terminbeløp, lavere sum renter.

Et lån på tre millioner kroner med fem prosent nominell rente illustrerer det. Over 20 år er terminbeløpet omtrent 19 800 kroner. Over 25 år faller det til rundt 17 500 kroner. Over 30 år er det omtrent 16 100 kroner. Terminbeløpet synker hele veien — men stadig mindre for hvert femårssteg.

Hvorfor effekten avtar

Dette er kjernen i sammenhengen: å gå fra 20 til 25 år hjelper mer på terminbeløpet enn å gå fra 25 til 30 år, som igjen hjelper mer enn fra 30 til 35. Årsaken ligger i annuitetsformelen, der de siste årenes terminer diskonteres kraftig og derfor bidrar mindre og mindre til å senke betalingen.

Konsekvensen er at de siste årene du legger til gir liten lettelse i månedsbudsjettet, men fortsetter å legge på renter i mange år. Forholdet mellom hva du vinner og hva det koster blir altså gradvis dårligere jo lenger du strekker lånet.

Løpetid og hvor mye du kan låne

Regnestykket kan snus. Tar du utgangspunkt i et terminbeløp du mener er håndterbart, bestemmer løpetiden hvor stor hovedstol det beløpet kan bære. Lengre løpetid gir mekanisk et høyere lånebeløp for samme månedlige betaling.

Dette er ren matematikk, ikke en vurdering av hva som er forsvarlig. Norske långivere gjør en egen kredittvurdering der blant annet inntekt, samlet gjeld, egenkapital og evne til å tåle høyere rente inngår. En kalkulator som bare inverterer annuitetsformelen fanger ikke disse rammene, og tallet den viser er derfor et matematisk tak, ikke et lånetilsagn.

Rentefølsomhet

Lang løpetid betyr også at en større del av gjelden står ubetalt når renten eventuelt endrer seg. På et flytende lån slår en renteoppgang derfor kraftigere ut i kroner jo tidligere i løpetiden du er, og jo lengre løpetid du har igjen. Det er en av grunnene til at løpetid og rentefølsomhet med fordel vurderes sammen, ikke hver for seg.

Slik tester du det

Legg inn samme lånebeløp og rente, og varier bare løpetiden i noen steg. Noter terminbeløp og sum renter for hvert steg. Da ser du både hvor mye hvert ekstra år faktisk senker månedsbeløpet, og hva den lettelsen koster i renter over tid. Kjør gjerne den samme løpetiden gjennom en rentestress-beregning i tillegg.

Kort oppsummert

Lengre løpetid senker terminbeløpet og øker rentekostnaden, med avtakende effekt på terminbeløpet for hvert år du legger til. Hva som passer avhenger av økonomien din og av långivers vurdering. Tallene her er estimater ment for å forstå mekanismen, ikke råd om hvilken løpetid du bør velge.