Det begynner med en telefon, en annonse eller en melding på sosiale medier. Noen forklarer at gullprisen skal kraftig opp, og at du kan tjene godt på å kjøpe noen gram – eller noen hundre gram – gull nå. Du kjøper gullet selv, i en ekte forretning, med dine egne penger. Så overlater du det til en person du tror er en seriøs forhandler som skal oppbevare det til prisen har steget.

Det siste leddet i denne kjeden er det som får erfarne banksvindeleksperter til å reagere. Ofrene blir bedt om å legge gullet fra seg – i en grøft, under en busk eller ute i skogen – slik at en «mottaker» kan hente det senere.

– Vi har sett at folk har blitt lurt til å legge det fra seg ute i naturen, i en grøft eller under en busk, sier Gry Nergård, fagdirektør for antisvindel i Finans Norge, til Nettavisen.

Advarselen ble sendt ut i en pressemelding fra Finans Norge 22. oktober, og bankene beskriver en metode de nå ser stadig oftere.

Kjøper ekte gull – og gir det bort

Metoden har vært synlig siden våren og sommeren, men har ifølge Finans Norge eksplodert i omfang i løpet av høsten. Bankene har snakket med flere kunder som er blitt kontaktet av svindlere som utgir seg for å være en gullforhandler, og som ofte misbruker navnet til en etablert norsk forretning for å virke troverdig.

Selve kjøpet er ekte. Det er det som gjør saken så spesiell: Kunden går i en fysisk butikk, betaler markedspris og får ekte gull med seg. Det er overleveringen som er svindelen. Gullet forsvinner ut av kundens kontroll, og personen som lovet å passe på det, finnes ikke.

Ifølge Nettavisen har svindlerne de siste månedene særlig slått til i Lillestrøm, Drammen, Bergen og Oslo. Finans Norge beskriver et mønster der svindlerne flytter seg mellom banker og steder, nærmest som en turné.

Derfor er tapet nesten umulig å reversere

Ved vanlig kortsvindel eller en falsk faktura kan banken i noen tilfeller stoppe eller tilbakeføre en transaksjon. Her finnes det ingen slik transaksjon å stoppe.

Kjøpet av gullet er en gyldig handel mellom deg og en seriøs forhandler, betalt med ditt eget kort eller dine egne penger. Butikken har levert varen den lovet. Det er først når gullet er overlevert til en fremmed at tapet oppstår – og da finnes det ingen motpart i banksystemet å holde ansvarlig, ingen korttransaksjon å reklamere på og ingen konto å fryse.

Det er også grunnen til at denne typen saker er vanskelig å fange opp i statistikken over banktap. I tallene fra Finanstilsynet finnes det likevel en kategori som ligner: svindel der betaleren selv blir manipulert til å initiere overføringen. Den kostet kunder og banker 310 millioner kroner i andre halvår 2025, en økning på 106 millioner fra første halvår. Gullsvindelen bygger på samme psykologi, men uten en betalingstjeneste som kan stoppe den underveis.

962 millioner kroner tapt i fjor

Tallene fra Finanstilsynet viser at samlet svindel med kort og kontooverføringer endte på 962 millioner kroner i 2025. Det er 265 millioner mindre enn i 2024, da tapene var 1 228 millioner kroner.

Fallet skjuler en ubehagelig utvikling. I andre halvår 2025 økte tapene til 558 millioner kroner, mot 404 millioner i første halvår. Økningen kom nesten utelukkende fra kontooverføringer, som steg med 146 millioner til 384 millioner kroner. Kortsvindel økte moderat, til 174 millioner kroner.

Bankene stopper samtidig stadig mer. I andre halvår 2025 forhindret de svindel med kort og kontooverføringer for 2 020 millioner kroner, ifølge Finanstilsynet. Det er mer enn det som gikk tapt – men det hjelper lite når tapet oppstår i en handling banken aldri ser.

Finans Norge har ikke lagt fram noe samlet tall for hvor mye som er tapt i gullsvindelen. Organisasjonen beskriver omfanget som raskt voksende, men det finnes foreløpig ingen offisiell oversikt.

Går etter dem som har noe å tape

Ifølge Nettavisen er ofrene ofte eldre eller ensomme med sparepenger, eller pensjonister som vil spe på inntekten. Noen ganger er gullsvindelen siste ledd i en lengre relasjon – en kjærlighetssvindel eller investeringssvindel der tilliten er bygget opp over måneder.

Svindlerne er sjelden ute etter småbeløp. Nergård sier til avisen at de er interessert i folk som enten har mye penger, eller som er villige til å ta opp lån for å investere. Det siste er verdt å merke seg: Et lån gjør ikke tapet mindre. Det gjør det større, fordi gjelden står igjen uansett hva som skjer med gullet.

Samme mønster, andre påskudd

Gull er ikke den eneste metoden bankene advarer mot denne høsten. To andre går igjen i den samme pressemeldingen.

Den første retter seg mot ansatte som har tilgang til bedriftens bankkonto. Svindelen starter ofte med en SMS eller e-post, og fortsetter med en telefonsamtale der noen utgir seg for å være fra banken. Får svindlerne tak i den ansattes BankID-passord, kan de angripe både den ansatte og hele bedriften. Finans Norge opplyser at flere virksomheter har tapt store beløp.

Den andre er en falsk gevinst fra kosmetikkjeden Lyko. Meldingen sier at du har vunnet en gave, og at du må trykke på en lenke for å «verifisere» den. Opplysningene du fyller inn, havner hos svindlerne og brukes videre mot deg eller andre.

Felles for alle tre er at de bygger på noe som ser ekte ut: en kjent butikkjede, en kjent merkevare, eller i gulltilfellet et ekte produkt du selv har kjøpt og holdt i hånden.

Gull er ekte – tilbudet er det ikke

Gull har vært en sterk investering de siste årene. Nettavisen viser til at gullprisen har steget nesten dobbelt så mye som Oslo Børs de siste fem årene, selv om den har falt noe tilbake fra toppen ved inngangen av året. Det er nettopp derfor svindelen fungerer: Historien er ikke usann, bare rammen rundt den.

Ekte gullinvestering ser annerledes ut. Du kjøper av en forhandler, får varen utlevert, oppbevarer og forsikrer den selv, og selger den selv når du vil. Du betaler et påslag ved kjøp og et avslag ved salg, du har kostnader til oppbevaring og forsikring, og metallet gir ingen løpende avkastning. Prisen kan også falle.

Derfor er selve tilbudet om oppbevaring det røde flagget. En seriøs aktør kan tilby verdioppbevaring, men da er det en avtale med en institusjon du kan identifisere, med vilkår, kvittering og innsyn. En fremmed som ber deg legge gullet fra deg i skogen, er ikke en oppbevaringsløsning.

Sjekklisten bankene ber deg bruke

Finans Norge oppfordrer folk til å være svært skeptiske til uoppfordret kontakt om gull og andre verdier. Rådene er konkrete:

  • Vær kritisk til annonser i sosiale medier som bruker navnet til kjente gullforhandlere. Falske annonser er en vanlig inngangsport.
  • Kjøper du gull, skal du oppbevare det selv – for eksempel i safe – og selge det selv.
  • Ber noen om å oppbevare gullet for deg, bør det ringe en kraftig bjelle.
  • Blir du bedt om å overlevere gullet på et uvanlig sted, er svaret nei. Ute, i en grøft eller under en busk er aldri normalt.
  • Uoppfordret kontakt, tidspress og løfter om sikker gevinst går igjen i nesten all investeringssvindel.

Det samme mønsteret gjelder BankID. Verken banken, politiet eller andre seriøse aktører ber om passord eller engangskoder, og du bør aldri godkjenne en BankID-forespørsel du ikke selv har startet. Har du tilgang til bedriftens konto, er totrinnsgodkjenning eller prinsippet om fire øyne ved store betalinger et enkelt og effektivt vern.

Hvis du allerede har levert fra deg gullet

Da er det fortsatt ting du kan gjøre, selv om sjansen for å få verdiene tilbake er liten.

Kontakt banken umiddelbart. Er BankID eller kontoopplysninger kommet på avveie, må BankID sperres. Ta vare på all dokumentasjon: meldinger, kvitteringer fra guldkjøpet, telefonnumre, kontonumre og tidspunkter. Anmeld forholdet til politiet, og les rådene på svindel.no.

Vær oppmerksom på at også denne typen saker kan få en runde to. Noen tar betalt for å «hente tilbake» tapte penger. Betal aldri forskudd til noen du ikke selv har oppsøkt og kan identifisere.

Det er også verdt å si høyt: Å bli lurt er ikke det samme som å være dum. Svindlerne er profesjonelle, og metoden er bygget for å overvinne nettopp den skepsisen de fleste av oss har.

Hva som må til for å stoppe det

Bankene kan stoppe mye, men ikke en handling der kunden selv går i butikken og kjøper et ekte produkt. Finans Norge har derfor pekt på økt datadeling mellom banker og andre relevante aktører som et av de viktigste tiltakene mot svindel: Jo raskere et kjent mønster eller en kjent svindler gjenkjennes på tvers av institusjoner, jo flere forsøk kan stoppes før pengene er borte.

For den enkelte er likevel den enkleste regelen den samme som før: En investering du ikke forstår, og en verdi du overlater til en fremmed, er ikke en investering. Det er et tap som ennå ikke har skjedd.