Avdragsfrihet: hva det gjør med terminbeløpet og totalkostnaden

Avdragsfrihet er en periode der du betaler renter, men ikke avdrag. Terminbeløpet blir lavere mens perioden varer, og mange møter begrepet både ved nye boliglån og ved endringer på et eksisterende lån. Tallene bak er enkle, men konsekvensen for total rentekostnad blir ofte undervurdert fordi effekten kommer senere i løpetiden.

Hva som faktisk skjer i perioden

I en avdragsfri termin dekker betalingen kun renten som har påløpt. Renten beregnes av restgjelden, og siden ingen del av betalingen går til avdrag, står restgjelden stille. Et lån på to millioner kroner med fem prosent nominell rente koster i denne perioden omtrent 8 300 kroner i måneden i ren rente — og gjelden er like stor måneden etter som måneden før.

Til sammenligning ville et vanlig annuitetslån med samme beløp, rente og 25 års løpetid hatt et terminbeløp rundt 11 700 kroner, der differansen er avdraget som reduserer gjelden. Det er nettopp dette avdraget du utsetter.

Hvorfor terminbeløpet stiger etterpå

Når den avdragsfrie perioden er over, skal fortsatt hele hovedstolen betales ned — men nå over færre gjenstående terminer. Har du fem års avdragsfrihet på et lån med 25 års total løpetid, skal hele beløpet nedbetales over de resterende 20 årene. Terminbeløpet etter perioden blir dermed høyere enn det ville vært uten avdragsfrihet, ikke likt.

Dette er den delen som overrasker flest: avdragsfrihet flytter belastning i tid, den fjerner den ikke. Jo lengre perioden er, desto større blir hoppet når den tar slutt.

Effekten på total rentekostnad

Renter beregnes av restgjelden. Når restgjelden holdes uendret i en periode i stedet for å synke, påløper det mer rente enn ellers — både i perioden selv og indirekte etterpå, fordi du starter nedbetalingen fra et høyere nivå. Summen av renter over hele løpetiden blir derfor høyere enn på et tilsvarende lån uten avdragsfrihet, gitt ellers like forutsetninger.

Størrelsen på forskjellen avhenger av tre ting: hvor lang den avdragsfrie perioden er, hvor stor restgjelden er når den løper, og rentenivået i perioden. Ved høy rente veier utsatt nedbetaling tyngre enn ved lav rente.

Rammer og praktiske forhold

Norske regler og långivers egen praksis setter rammer for når avdragsfrihet kan gis, blant annet knyttet til hvor stor gjelden er i forhold til boligens verdi. De konkrete grensene justeres over tid, så sjekk hva som gjelder på det tidspunktet du leser dette, og hva som står i din egen låneavtale.

Vær også oppmerksom på at avdragsfrihet kan avtales for en avgrenset periode, at långiver kan stille vilkår, og at det kan påvirke hvordan lånet vurderes ved en senere refinansiering. Dette er avtaleforhold, ikke regnestykker.

Slik regner du på det selv

Du kan tilnærme effekten med en vanlig lånekalkulator uten at kalkulatoren har en egen avdragsfrihetsfunksjon. Regn først ut ren månedlig rente på hele lånebeløpet — det er terminbeløpet i perioden. Legg deretter inn samme lånebeløp med den kortere gjenstående løpetiden for å se hva terminbeløpet blir etterpå. Differansen mellom summen av renter i de to scenariene viser hva utsettelsen koster.

Kort oppsummert

Avdragsfrihet gir lavere terminbeløp nå, høyere terminbeløp senere og høyere samlet rentekostnad, fordi restgjelden ikke synker underveis. Om det er en fornuftig løsning avhenger av situasjonen din og av avtalen med långiver — dette er en beskrivelse av mekanismen, ikke en anbefaling. Tallene på nettstedet er estimater du kan bruke til å forstå størrelsesorden.